Ravnespenne

Beskrivelse: Fuglefibula, draktsmykke
Tidsepoke: Merovingertid (600 årene)
Materiale: Kobberlegering
Lengde:
Diameter:
Vekt:

Funnopplysninger:

Funnet av: Arne Andersen
Dato: Mai 2018
Land: Norge
Fylke: Østfold
Kommune: RÅDE
Type terreng: Dyrket mark

Kategori: Stikkord:

Beskrivelse

Fuglefibula i en drakt og utforming som vil gjøre den hjemmehørende i midten av 600 årene -sentrum 650.
Gjenstanden er nydelig dekorert, slikt den er støpt med sitt båndflettningsmønster.
Den vil ha vært et nydelig draktsmykke på kvinnen dengang, hvor de gjerne ble båret parvis, en over hvert bryst, opp mot skulderpartiet.
Fuglen stilisert viser formentlig til ravnene i nordisk mytologi.

Fuglespennenes symbolikk er nylig blitt drøftet i flere studier omkring dyr, dyrestil, og dyresymbolikk i yngre jernalder. I Viking 2008 har Ingunn Marit Røstad en artikkel som heter «Fugl eller fisk? – En liten fugleformet spenne fra merovingertid», som inneholder oversikten over alle funnene av denne typen som er gjort i Norge.

Professor Lotte Hedeager setter fuglemotivet i sammenheng med utviklingen av et sjamanistisk element i norrøn religion. Fuglen er det sjamanistiske dyret par excellence, sjamanen (som Odin) kan anta fugleham, og slik la sjelen reise utenfor kroppen. I Edda-diktningen har Odin de to ravnene Hugin og Munin som sine følgedyr, og i Sør-Skandinaviske gravfunn opptrer gjerne fuglespennene to og to. Fuglene i fuglespennene kan også identifiseres som ravner, ut fra formen på nebbet. Ørnen, den andre fuglen som opptrer i yngre jernalders ikonografi, har krumt nebb. Fascinasjonen for ravnen kan ha skyldtes flere ting. Den er en alteter og en åtseleter, og således en «liminal» skapning; en skapning som beveger seg mellom ulike typer mat og ulike typer landskap. På slagmarker i Skandinavia var ravn den fremste åtselfuglen, som begynte med å hakke ut øynene på de døde (Odin var blind på ett øye). Dessuten lever de i par hele livet, og flyr høyere enn noen andre fugler, unntatt ørnen.