Christiania Tivoli 200 år

Noe jeg trodde var en 17 mai medalje dukket opp av jorden på Jeløy, det er jo noe man finner rett som det er på åpne plasser med detektoren. Først da jeg kom hjem, og etter en kjapp runde under lunkent vann oppdaget jeg at det kunne være noe annet…selv om det tydelig nok fremdeles var en medalje det var snakk om.


tivoli (Small)


tivoli

Christiania Tivoli 200 år

Dato : 1890

Vekt : 7.0 g

Mål : D. 23.0

Materiale : Bronse, Forsølvet

Adverse : TIVOLI RESTAURANT/ OPPFØRT 1890 / UNDER / DIRECTIONEN: JACOBSEN

Reverse : ERINDRINGSMEDALJE / FRA / FESTEN / I ANLEDNING / CHRISTIANIA TIVOLIS / 200 AARIGE / BESTAAEN

Artist/Medallist : Throndsen, Ivar, Throndsen, Ivar

Medalje i anledning av festen for ChristianiaTivolis 200 års jubileum. Det gamle «Klingenberg» nevnes første gang i 1689. Det nye Tivoli ble åpnet den 4. januar 1877. Navnet ble forandret til Christiania Tivoli efter en brann 1888. Adversen viser inngangsbygningen til Tivoliområdet på Klingenberg, på hjørnet Stortingsgt./Klingenberggt. Tivolibygningen hadde restaurant og teatersalong. Bygd 1890 i nyrenessanse, arkitekt Ove Ekman (1847-1921), og revet i 1934.

Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Vika i Oslo. Det lå mellom Studenterlunden og Vestbanestasjonen, og ble revet i forbindelse med bygginga av Oslo rådhus i 1930-åra. Tivoli var en videreutvikling av Klingenberg, som på slutten av 1800-tallet ble utvikla som forlystelsesområde etter mønster av Tivoli i København.

Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Blant de tilbudene som fantes kan nevnes:

  • Berta Ræstads Teater, åpna 1912.
  • Carl Johan-Teatret, drevet 1893–1896.
  • Chat Noir, drevet her 1912–1919 (i restaurantbygningen) og 1927-1938 (i Tivoli teater).
  • Cirkusbygningen, reist 1895.
  • Cirkus Verdensteater, kino i Cirkusbygningen.
  • Det frie teater, åpna 1931.
  • Det lille Teater, åpna 1925.
  • Det sosiale teater, åpna 1930.
  • Flora dansesalong
  • Fønix, åpna 1926.
  • Røde Lygte, drevet 1919–1920.
  • Røde Mølle, drevet 1927–1937.
  • Raadhus-Biografen.
  • Sekond-Teatret, drevet 1899–1900.
  • Theatre Moderne, drevet 1914–1927.
  • Tivoli Opera, drevet 1884–1886.
  • Tivoli Theater.
  • Tivolihaven.
  • To små kroner, drevet 1927–1929.

Hele (eller det meste av) historien:

Oslo har hatt sitt eget tivoli, like sentralt plassert som København (I Gøteborg ligger det litt utenfor sentrum) Tivoli åpnet i 1890, ikke i 1895 som de fleste leksika og artikler skriver. Det danske Cirkus Schumann innviet bygningen med åpningsforestilling 15. mars 1890, og spilte også siste forestilling før rivingen i 1935.Åpningen ble en stor folkefest. Den startet allerede et par dager før da sirkuset ankom med jernbanen til Christiania. Da stod folk i tusenvis langs den ruten sirkuset måtte paradere opp til Cirkusbygningen. Aftenposten har 15. mars en detaljert beskrivelse av dette, og skriver at det var reneste 17. mai-stemning. Politiet hadde rykket ut og passet på publikum, og de hadde i tillegg sperret av hele tivoliområdet. Avisen skriver: ”Så kom Toget! De store Porte ud fra Jernbanetomten aabnedes under en næsten aandeløs Spænding blandt Skarerne udenfor, der strakte Hals for at se. En Række Ekvipager kjørte ud. Toget aabnedes af Klown Tanti, smilende og fornøiet, med et stort Trækspil i Hænderne, og saa Da Oslo hadde egen sirkusbygning Herman Berthelsen Oslo har en gang hatt sin egen flotte sirkusbygning midt i sentrum. Den åpnet i 1890, ikke i 1895 som de fleste leksika og artikler skriver. Det danske Cirkus Schumann innviet bygningen med åpningsforestilling 15. mars 1890, og spilte også siste forestilling før rivingen i 1935. fulgte Vogn paa Vogn (med) det brogede Selskabs mange Artister, alt efter Stand og Skikkelighed. (—) I den smukt oplyste Cirkusbygning samledes alle de ’husvilde’; de som endnu ikke havde faaet Logi, en ganske merkværdig Samling af Mænd, Kviner og Masser af Børn, Skjødehunde, Reiseeffekter og Tøi. Alle sammen lidt pjuskede efter den lange Reise, de voxne Artister trætte og kjede, de smaa derimod temmelig livlige. Cirkusporten, stod Publikum og ventede paa nok et Glimt af de celebre Gjester. Tivoli var under hele Begivenheden afspærret med Politi.” Både åpningsforestillingen og Cirkusbygningen fikk enestående kritikk. Sirkuset var fylt til siste plass, og da orkesteret begynte å spille, klappet publikum så begeistret at jubelen ikke ville ta slutt, skrev Kristiania Intelligentssedler, og da direktør Schumann kom inn i manesjen, kjente publikums jubel ingen grenser.

Men hvorfor i all verden ble det bygget en egen bygning for omreisende sirkus? Norske sirkus fantes ikke, men sirkuskunsten hadde allerede i noen tiår stått høyt i kurs hos byens befolkning. Byen hadde lenge hatt en rekke omreisende gjøgler- og sirkustrupper som trengte et spillested. Sirkusbygninger ble oppført i mange større byer over hele Europa, så hvorfor ikke i Christiania? Siden Christiania Tivoli på denne tiden under sin direktør Bernhard Holger Jacobsen gjennomgikk en dramatisk oppjustering og forvandling, var sirkusbygning en naturlig følge. Samtidig ble den berømte inngangsportalen oppført, riktignok bare halvparten av den, på grunn av pengemangel. Cirkusbygningen ble tegnet av arkitekt Ove Ekman, og han tegnet også andre bygg i Tivoli. Han er i ettertid kjent for å ha tegnet bl.a. Lillehammers festivitetslokale, Citypassasjen og flere skoler og forretningsbygg. Han satt ironisk nok senere som medlem av Klingenberg interessentskap for innkjøp og omdannelse av hele tivoliområdet til et rådhuskvartal, og det var han som foreslo at det nye rådhuset burde ligge i Pipervika. Han var altså med på selv å foreslå rivingen av den flotte bygningen han i sin tid hadde tegnet, men døde i 1921, før planene var realisert.1 Et monumentalt bygg Cirkusbygningen ble oppført i rød murstein og var tydelig inspirert av sirkusbygningen i København. Prisen var 360 000 kroner, noe som var en anselig sum. Den ble innrettet med manesje, men også med en liten scene som var blitt vanlig etter at Philip Astley innførte dette i England over hundre år tidligere. Dermed fikk man en svært fleksibel bygning, noe som etter hvert skulle vise seg å være klokt. I tillegg til å spille sirkus i bygningen, kunne man også sette stoler i manesjen og ha diverse andre arrangementer som konserter og teater på scenen, og etter hvert også film.

Det var et monumentalt inngangsparti, og i alt var det 9 inn- og utgangsdører rundt bygningen, noe som var helt nødvendig med tanke på rømningsveier ved en eventuell brann. Det var også en stor og markant inngang fra Tivoli-siden. Det var 32 meter opp til toppen av kuppelen inne i bygningen, og diameteren var hele 40 meter. Tilskuerne satt i amfi og på balkong. I en ring rundt tilskuerplassene var det staller til i alt 70 hester, og bare stallene hadde en grunnflate på 600m² og var 7 meter høye, mens hele bygget totalt var på 3.200 m². I tilknytning til sirkuset ble det bygget et firkantet maskinhus som leverte varm damp til oppvarming, samt drev dynamoer som skaffet elektrisk lys både til sirkus og andre bygninger på Tivoli. Under stallene var det bl.a. bryggerhus og iskjeller. Cirkusbygningen rommet 2500 tilskuere, og det ble til og med laget en egen permanent kongelosje. Det viser hvilken status sirkuskunsten hadde på slutten av dette århundret. Ikke bare sirkus Søndag 26. oktober i åpningsåret 1890 ble det holdt en stor konsert i Cirkusbygningen med Edvard Grieg som solist. Orkesteret var sammensatt av Christiania Theaters Orkester og Tivoli Orkester. Konserten startet kl. 17.00, men allerede kl. 19.30 ble det spilt en sirkuslignende forestilling i bygningen. Den ble innledet med en svensk sangkvartett før en sirkustrupp som kalte seg Arabertroupen, inntok manesjen med vanlige sirkuskunster. I Aftenposten denne dagen annonseres også hva som skal skje i bygningen de nærmeste dagene. På tirsdag feiret man med konsert at det var 200 år siden Tordenskiold var født, og på onsdag var det symfonikonsert.

For å vise bredden i underholdningslivet i byen på denne tiden, kan vi nevne at på samme side i avisen var det også annonser for Panorama international i Torvgaten 11 og Diorama i Karl Johans gate 41. Dessuten var det konsert med frk. Frieda Leonardi i Bazarhallen og konsert i Christiania Theater. I tillegg var det en rekke basarer rundt i byen. Så publikum hadde nok å velge mellom hvis de trengte atspredelse. Og publikum var voksende. I perioden 1878 til 1900 økte byens befolkning fra 113 000 til 228 000. Mange var unge mennesker, og mange hadde flyttet fra resten av familien på landsbygden og hadde behov for atspredelser når de bodde alene i byen. Dette var nok en viktig grunn til at hele tivoliområdet og alle de andre underholdningslokalene tiltrakk seg så mange.2 I de første årene etter åpningen stod utenlandske sirkus i kø for å gjeste bygningen, og Christiania ble en kort stund en sirkusby av internasjonalt format. Cirkusbygningen ble en stor konkurrent til Christiania Theater hvor det var tomme saler når det kom utenlandske sirkus på besøk. Noe eget norsk sirkus fantes ikke, så utlendingene hadde fri tilgang så ofte de ville.3 Av de mange utenlandske sirkus som kom på besøk, kan nevnes Cirkus Corty-Althof, Cirkus Busch, Cirque du Nord, Cirkus Wollf, Cirkus Rentz, Cirkus Beketow mm. Men det viste seg ganske snart at behovet for et permanent sted for bare å vise sirkus ikke lenger var så påkrevd som det hadde vært før. For det første slo sirkusene seg til også andre steder, for det andre hadde de etter hvert også med seg egne telt, og for det tredje utviklet det øvrige kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden seg og trengte stadig større og bedre lokaler. Derfor varte det ikke lenge før andre kulturytringer overtok Cirkusbygningen. Her kunne det både arrangeres store selskaper hvor det ble dekket bord i manesjen, og store konserter. Det ble arrangert forskjellige varietéforestillinger under navnet Circus Varieté, og da foregikk det meste fra scenen, og det ble spilt nyttårsrevy der. I 1891 ble det satt opp en stor norsk ballettforestilling, ”Grand Ballet”. Filmen kommer Men så skjedde det som skulle få dramatiske konsekvenser for både Cirkusbygningen og byens kulturliv. I Christiania Intelligentssedler og Morgenbladet for lørdag 4. april 1896 stod den annonsen som skulle innlede en helt ny æra innen underholdningskunsten.4 Det var annonse for neste forestilling i Circus Varieté, mandag 6. april, 2. påskedag. En rekke utenlandske artister skulle opptre, men de var bare nevnt summarisk under det som skulle være kveldens sensasjon: den aller første filmfremvisning i Norge. Det ble annonsert som den store kuriositet det var, men var egentlig ikke merkeligere enn det som utallige mekanikuser og taskenspillere i årevis hadde vist fram av nymotens oppdagelser og oppfinnelser innen optikk, kjemi og elektrisitet. Derfor var det helt naturlig at den første filmen ble vist fram i Tivoli. Innslaget varte bare i 15 minutter, men publikum og avisene var over seg av begeistring. Levende bilder hadde ingen sett før.

Det hører med til historien at flere av de små filmklippene viste forskjellige sirkusartister, fordi filmmakerne og de som viste den fram til å begynne med gikk ut fra gjøglernes kretser. (Noen av disse filmbitene kan man se i Filmmuseet i Oslo). I 1908, bare 18 år etter åpningen, ble Cirkusbygningen omgjort til et fast kinolokale, og fra nå av var det filmen som overtok den arenaen gjøglerne hadde vært alene om i flere århundrer. Filmen ga store inntekter, og bidro således til å finansiere andre virksomheter på Tivoli.5 I forbindelse med omgjøring til kino, ble de gamle heste- og dyrestallene ombygd til små leiligheter for personalet ved Tivoli. Også andre steder i bygningen hadde funksjonærer innredet egne leiligheter. Artistene som gjestet Tivoli måtte derimot innlosjeres privat hos beboere i Vika eller forskjellige steder inne på Tivoliområdet. De større stjernene bodde på Hotel du Nord eller Hotel Stadt Hamburg.6 Da Oslo kommune i 1928 åpnet sin til da største kino, Colosseum, var det Cirkusbygningen som var modell. Etter hvert erfarte man at en rund sal ikke var optimal til filmfremvisninger, og nyere kinoer fikk en mer rektangulær sal. Selv om filmen opptok størsteparten av tiden i Cirkusbygningen, ble det likevel plass til litt annet innimellom. Inga Bjørnsons Barneteater var en av brukerne, der barn både spilte og sang og framførte små skuespill. Trekkspillkongen Hans Erichsen arrangerte Norgesmesterskap i Charleston i Cirkus Verdensteater – eller ”Væla” som det het på folkemunne.7 Oslo kinematografer lagde også forestillinger hvor man innledet med 4-5 artistnummer fra scenen, deretter 5 minutters pause for å rigge om, og så viste man en spillefilm.

Man kunne også fylle manesjen med vann, og folk strømmet til de store vannpantomimene. Sirkuset hadde sitt eget 20 manns orkester, og forestillingene ble alltid gjennomført med pomp og prakt. Det ble både fint og populært for folk å gå på sirkus, enten det var seriøse konserter, ballett eller spesielle sirkusforestillinger. Haakon B. Nielson har en interessant beskrivelse av en slik spektakulær forestilling: ”Ved Niagara, en praktfull utstyrs- og vannpantomime hvor det medvirket 150 personer og mange dyr. Manesjen ble i pausen omdannet til en sjø med broer og båter. Selve «Niagarafallet» var bygget i en bue helt fra kanten av manesjen og opp til kuppelens snorloft – og videre utover. Fossens underlag var tykt speilglass. Bak Cirkus, ute i haven, var det bygget et reservoar som rummet mangfoldige tusen liter vann. Vannet ble om dagen oppvarmet med damp forat de opptredende mennesker og dyr ikke skulle bli forkjølet. Pantomimen begynte, og vannmassene buldret og skummet utover den anselige høyde. Den larmende fossen som var elektrisk belyst nedenfra i alle regnbuens farver, overdøvet både det store orkesteret og applausen fra et par tusen tilskuere. Blant de opptredende i pantomimen fikk man også se «indianere» som til dels var rekruttert fra Vikas befolkning.”8 Men gradvis forsvant interessen for de store forestillingene i bygningen, underholdningslivet endret seg ved århundreskiftet, teatrene fikk en oppblomstring og filmen overtok mye av underholdningsmarkedet. En årsak til filmens raske dominans, var nok at det var billigere å gå på kino enn på sirkus og teater. Folk lot seg i tillegg underholde av andre ting som dans, konserter og store utstillinger.

Avslutning og riving Den 16. oktober 1935 var det ugjenkallelig slutt for Cirkusbygningen. Cirkus Schumann, som hadde åpnet bygningen i 1890, fikk æren av å spille også den siste forestillingen der. Cirkus Schumann hadde premiere 23. august 1935, og Aftenpostens overskrift dagen etter var: ”Cirkus Schumann – Knallsukces!” Dagen før hadde de en reportasje om elefantene som skulle utføre regnestykker i manesjen. Den tre timer lange forestillingen ble åpnet av Rachel Grepp fra kinostyret, og hun ga ordet til kveldens konferansier og sprechstallmeister Mowinckel-Nielsen. Den som skrev anmeldelsen var svært begeistret, og avsluttet slik: ”Det er nok riktig at cirkus ikke er noen døende kunstart. Selv om Cirkusbygningen skal dø.” Samme dag som siste forestilling ble spilt, skrev Aftenposten at det nok kunne ta en god stund ennå før bygningen ble revet. Det var mye som måtte ordnes først, og en del ting skulle tas vare på. Alt brukelig inventar som stolradene fra kinobruken og stolene i losjen og på galleriet, skulle overføres til det nybygde Cirkus Verdensteater (som senere ble Folketeatret). Dette lokalet skulle bli så fint at ”utslettelsen av Cirkus er det ingen grunn til å gråte over”, som avisen skrev. Men de som hadde ansvaret for å rive kunne tydeligvis ikke handle hurtig nok, og allerede 25. oktober samme år satte de inn en annonse i avisen: ”Cirkus rives. Byggematerialer og diverse indredning selges. Henvendelse på stedet.” Cirkusbygningen ble offer for den store rådhussaneringen i Vika, der kommunen – forståelig nok – fjernet store slumområder, men hvor man uheldigvis også fant det nødvendig å fjerne et helt tivoli som lå like sentralt i Oslo som Tivoli gjør det i København. At også den flotte Cirkusbygningen måtte jevnes med jorden, er i ettertid vanskelig å forstå. Selv om ingen av de monumentale sirkusbygningene i Stockholm og København lenger brukes til sirkus, representerer de en spesiell form for arkitektur og er vakre landemerker i byen. Oslo ble neppe vakrere av at sirkusbygningen et par år etter rivingen ble erstattet av forretningsgården som i dag huser Klingenberg kino.

Del kunnskap med andre.